Hvor redde skal vi være for Kina?

Hvorvidt Norge skal være redde av Kina er en spørsmål, som reflekterer en bredere utviklingstendens i økonomi og sikkerhetspolitikk. Denne utviklingen er irettesatt av mange som registrerer en smeltedeli mellom ekonomi og sikkerhetspolitikk. Denne smeltedelen er ikke fremtrådende i historien siden Den kalde krigen, da veldig mye trodde at global kapitalisme og fred ville gå hånd i hånd.

Men det siste tiåret har peket på at slik ikke alltid er tilfellet. Kina har gjennom sine siste ti år gjort systematisk innsats for å ta over i forskjellige områder, både på markedets og teknologisk plan. Landet har ikke bare konkurrert med vestlige selskaper, men har også arbeidet hånd i hånd for å flytte kunnighet og teknologi til hjemlandet.

En ekspertvisning av bilindustrien viser hvordan Kina opererer - den har fornemmelig paforenklet konkurranser og har inntatt markedsandeler som før var kontrollert av vestlige ledere. Det er også en av to store aktører på teknologiske revolusjonsområder, og mange analytikere tror at Kina lager mer foran USA i dette fagområdet. Men Kinas strategiske verdensplan inkluderer ikke bare økonomisk vekst og økte levestandard.

Landet ønsker også å ha en sterkere stilling i sikkerhetspolitisk og politisk, kulturell og ideologisk skilt. Dette er noe som kan fungere som en avhengighet, og avhengighet gir sårbarhet. Kina har i siste tid vist at det er mulig å bruke sin politiske kontroll og ressurser for å få kontroll over avgjørende ressurser, som sjeldne mineral.

Dette er noe som kan være en dominerende strategi for Kina. Men det er også en mye mer redde tankesmenge å tenke på, at en så stor lande med slike mål kan ha en makt som kan være en utfordring for våre egne interesser.