Særlig uavhengige er mindre selvstendige enn før

En ny rapport fra OsloMet-AFI viser at 16 prosent av norske ansatte mener de er «særlig uavhengig» eller «ledende» i arbeidsforhold. Dette antallet har dobles siden 2013, da det var 8 prosent som allikevel oppgav å være unntatt arbeidsmiljølovens regler. Forsker Mari Holm Ingelsrud mener at disse som er særlig uavhengige, oppgir nå lavere grad av selvstendighet enn da. Hun forteller for E24 at de svarer på at de har lite eller ingen selvstendighet i arbeidets utførelse.

Det er nylig forankret i Høyesterett om hva som regnes som særlig uavhengig. En domsløper ble her på vinningsveien, og ingeniør Ingelsrud tror at det her ligger problemet med usikkerheten blant ansatte om hvilke regler som gjelder dem. Forskeren hevder at det kan være massiv usikkerhet blant både arbeidsgivere og arbeidstakere om arbeidsmiljølovene. Det finnes mulighet for fleksibilitet også innenfor lovens rammer, men ingensinne sørger de for at arbeidstiden er forsvarlig.

Ledende og særlig uavhengige stillinger brukes mer privat enn offentlig sektor, og flere menn enn kvinner er unntatt. Arbeidsmengden er størst blant ledende ansatte, som oppgir 45,4 timer arbeidsuker. De særlig uavhengige jobber ikke mer enn 40,4 timer per uke, men arbeidstiden skjærer seg. Mer enn en tredje oppgir at de noen ganger jobber over 69 timer i uken.

Østmo Farstad i Arbeidstilsynet bemerker at bare lite over halvparten av lederne med ansvarsrom for anstilling mener de har rutiner for å sikre forsvarlig arbeidstid. Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) betyrs at frihet i jobben ikke må bli tenkt som isolert ansvar for ansatte. Arbeidstilsynet har gjennomført 80 tilvirkninger av særlig uavhengige stillinger siden 2021 og mener at mange arbeidsgivere ikke har full forståelse av hva unntakene betyr.