Vil målrette krisegrep: – Flere problematiske sider
Ved fremtidige kriser bør tiltakene målrettes direkte mot svake grupper og bidra mer til…
De siste årene har kriser som Ukraina-krigen og Iran-krigen sendt energiprisene i været, noe som gir staten økte inntekter. Mange av disse inntekterne er tilbakeført til husholdningene i form av strømstøtte og kutt i drivstoffavgiftene. Men støtten i form av brede ordninger i krise etter krise har problematiske sider, hevder Alm - senter for økonomisk politikk.
Senteret forsøker å besvare spørsmålet om hva som har lært sig fra krisepolitikken de siste årene og hvordan det kan gjøres bedre. Thomas Røkås, fagrådgiver i Alm, har skrevet et notat med en rekke anbefalinger til politikerne. Mange prisregulerende tiltak etter energikrisen i 2022 var politisk attraktive da de ga umiddelbar effekt, men de traff ofte ikke de som trengte det mest.
Alm hever frem en tysk modell med støttetiltak som dekker 80 prosent av husholdningenes strømforbruk, noe som kan bidra til at folk fortsatt investerer i energisparing og sikrer omstilling og tilpassing. Alm sier at staten bør beholde prissignalene for å sikre omstilling og tilpassing. Kari Elisabeth Kaski, tidligere SV-topp og leder for Alm, oppfordrer til mer målrettede krisetiltak som ikke over-bevare værten for særinteresser og tilkarringsvirksomhet.
Alm hevder at kostnadene for støttetiltak under coronakrisen og energikrisen mellom 2021 og 2023 kunne ha vært nesten 25-40 prosent mindre enn de faktisk er.
Written by urgent.news from E24 Norway's reporting — not their text. Machine-written — may contain errors; check the original before relying on it.
